Demokratiets saler

Jeg blir høytidsstemt når jeg går inn i kommunestyresaler. De er demokratiet i materialisert form. I disse salene blir beslutninger om utviklingen i kommunen vi bor i tatt.

Demokrati er ingen selvfølge. Alle land har ikke det. Vårt eget folkestyre er snart 200 år. Ikke veldig lenge i et historisk perspektiv. Stemmerett for alle voksne ble først vedtatt for knapt 100 år siden. Og ikke noe av dette kom rekende på fjøler. Noen kjempet fram rettighetene for oss. Under valgene til kommunnestyrer og Storting blir deltakelsen stadig lavere. Og jo flere som velger å avstå fra å bruke stemmeretten, jo skjørere blir demokratiet vårt.

Det er jo ikke valg denne høsten, så dette innlegget er ikke særlig betimelig.
Likevel lå det meg på hjertet å ytre denne lille forsvarstalen for demokratiet nettopp nå, fordi jeg har vært på besøk i landets vakreste rådhus (kåret!): Haugesund. Bygget i 1931 og står gudskjelov på vernelisten hos Riksantikvaren.

Her finnes en animert fasadevideo av rådhuset , samt Dagsrevyens innslag om kåringen.

Joggedag

Når man kan sitte lent inntil en furulegg, mellom to hestehager, og ei lav høstsol varmer ansiktet, mens unger i småtrinnsalder passerer joggende og glade forbi, da har man en gyllen stund.








Jeg hadde ikke med kamera denne vakre formiddagen blant furuer og hester, derfor et kveldsol-bilde fra dammen rett ved, tatt dagen etter..

Fantastiske Megabandet!

Gode opplevelser står av og til i kø, og i rekken av gode konsertopplevelser føyer jeg også til denne:

Jubileumskonsert på Union Scene i går blei en stor suksess!

Og da konserten blei etterfulgt av en festmiddag med stil, og dans til spill av duoen McDouble, fikk lørdagen (også) ei gullkanta ramme.


Takk, Megabandet, Liunggjengen og Hurøygjengen!
Av mangel på bilder fra gårsdagens konsert, viser jeg et par bilder fra Skåne; dit Megabandet og Real Trøkk fra Asker hadde en uforglemmelig tur i sommer!

Konsert og sånn.

Av og til er det sånn, at man får gullkanta opplevelser i fanget på en ellers helt vanlig dag.


Denne gangen skjedde det på en fredag. I går. Med forestillingen "Rare dyr" i gymsalen på skolen min. Det lille ensembelet på tre gjorde alt i løpet av en times konsert. Eller for å si det med musikkens eget språk: de spilte på alle strenger. Vàr jazz med en enslig trompet, hylende morsom eksperimentering med lyder, spenning med skumle dyr, et fantastisk samspill med publikum.. Det var kort mellom høydepunktene, men så genialt laget at det var lagt inn akkurat passe lange hvileskjær også.



Hatten av og jordbær til de tre musikerne i Rikskonsertene!

Regnvær!

Jeg liker all slags vær. Jeg liker også alle årstidene her på Østlandet. Når jeg hevder det, kjenner jeg alltid et snev av mistro hos folk. Man liker jo best sol og sommer, liksom. Men i en blogg kan jeg si det, uten å møte disse litt usikre eller mistenksomme blikkene.
Sånn ala: Du mener det vel ikke heeelt.. sol ER jo best, og SOMMER er jo også best. For når man bryter med den vanlige oppfatninga om vær og årstider skiller man seg ut. Kanskje blir man ansett for å være kverulerende, eller koketterende...? Man bryter liksom en norm. Den allmenne oppfatninga blant folk flest skal man ikke kimse av. Folk flest har som kjent definisjonsmakt når det gjelder det meste.

Svensk regnvær duger også! Hør!
Vemod: Ted Gærdestad (beklager, men finner ikke ut hvordan jeg kan kopiere inn de svenske bokstavene!) med Ett_stille_regn
Lystighet: Pugh Rogefeldt med Vandrar_i_ett_regn , eller samme låt tolket i en helt annen, søt liten versjon av Rolle: Vandrar_i_ett_regn

Hva kan man bruke i regnvær da?

Røde festivalstøvler vel!

Jeg har virkelig ingenting i mot å spise 5 og 6 retters middager...

... når maten fortæres over mange timer, i små porsjoner og med usedvanlig hyggelige mennesker som tilbehør!

Så, i dag blir blomstene fordelt til Eva Smaavik, Human-Etisk Forbunds representanter i Telemark, Vestfold og Buskerud, samt en ekstrablomst til de som realiserte Operahuset og som er i stand til å formidle kunst!

Megakoret!

Et kor med 12 mennesker fra 20 til 45, med det til felles at de er glad i å synge, er lette å begeistre og henter fram det beste i en middelmådig dirigent. To timer vitamininnsprøytning på en ellers vanlig onsdag kveld.

Blomster til MEGAKORET!